Slik det er i dag, må ansatte i hjemmetjenesten og andre tjenesteytere bruke mye tid på håndtering av nøkler. Både i forbindelse med planlagte oppdrag, og når det skjer noe akutt der nødetater eller andre har behov for å komme seg inn raskt. Det er også en risiko for at nøkler kommer på avveie, i tillegg er det tungvint å delegere oppdrag videre, dersom noe plutselig tar lengre tid.
Samarbeid for bedre tjenester og livskvalitet
Dette er bakgrunnen for Prosjekt e-lås, der kommunene i Møre og Romsdal nå inviteres inn i et samarbeid om kompetanseheving og -deling. Planen er at prosjektet skal ende i en anskaffelse, med påfølgende implementering av digital nøkkelhåndtering og elektroniske låser for personer med behov for hjelp i hjemmet. Hovedfokuset er behovskartlegging og markedssondering, som skal brukes videre til anskaffelse av en løsning som vil være riktig både i dag og i årene fremover.
Prosjektet er initiert av Digi Møre og Romsdal og finansiert av Statsforvalteren. Det er også i tråd med Regjeringens reform "Bo trygt hjemme", som blant annet setter søkelys på hvordan teknologi kan støtte hjemmebaserte tjenester. Samtidig er det viktig å merke seg at mens reformen gjelder eldreomsorg, favner dette prosjektet alle innbyggere som mottar, eller senere vil motta, helse- og omsorgstjenester i hjemmet.
6 kilo med nøkler
- En kommune vi har snakket med, forteller at de har hatt 6 kilo med nøkler å holde styr på, forteller Filip Kronqvist. - En annen har estimert at elektronisk nøkkelhåndtering gjør at de gjennomsnittlig vil spare ca. 9 minutter per ikke-planlagte utrykning i sin kommune.
Kronqvist leder prosjektet, som startet opp for fullt i august. Han sier ambisjonen er at flest mulig skal få erstattet tidkrevende, manuelle nøkkelrutiner med elektroniske løsninger. Med store fordeler for både innbyggere og ansatte, i helse- og omsorgstjenesten og i nødetatene.
- Med e-lås kan vi redusere tiden helsepersonell bruker på å håndtere fysiske nøkler, og samtidig øke rettssikkerheten ved automatisk loggføring av tilgang og besøk. Dette vil gi fagpersonene mer tid til å yte den omsorgen som virkelig teller, i stedet for å bruke tiden på henting av nøkler eller ekstra kjøring for å få tilgang til hjem. Det handler med andre ord om mye mer enn låser og teknologi. I realiteten er dette en del av grunnmuren for helse- og omsorgstilbudet til hjemmeboende i årene fremover. Slik trygghetsalarmen ble, da den kom.
Positive erfaringer
- Det er stor interesse for prosjektet, fortsetter Kronqvist.
– 1. oktober hadde vi over 140 påmeldte på et digitalt informasjonsmøte, og i slutten av oktober blir det også arrangert workshoper i Ørsta, Ålesund, Molde og Kristiansund. Her ønsker vi at flest mulig kommuner fra Møre og Romsdal blir med. De er oppfordret til å ta med representanter fra ulike interessentgrupper, som for eksempel hjemmetjenesten, rus og psykiatri, eldreråd, matombringing og råd for funksjonshemmede. Hensikten er å jobbe bredt sammen om behovskartlegging og konkretisering av mulige gevinster, slik at vi i fellesskap kan legge til rette for en vellykket anskaffelse.
- Nå har vi også hatt møter med flere andre kommuner som har kjøpt inn og tatt i bruk e-låsløsninger de siste årene. Erfaringene er stort sett svært positive. De forteller om økt effektivitet for hjemmetjenesten, bedre sikkerhet, og en tryggere og mer fleksibel hverdag for brukerne. I dag har teknologien blitt moden, stabil og enkel å ta i bruk. Vi er heldige som har mange som har gått foran oss, som vi nå kan lære av. Valg av løsning er jo det ene, det handler også mye om kommunikasjon, for eksempel med innbyggere, ansatte og borettslag, og praktiske tips for drift, installasjon og service. Og så er det interessant å høre om aha-opplevelsene mange kommuner har fått, for eksempel når de forteller om forholdet folk har til døren sin. Det skal vi ha stor respekt for inn i dette.
En tryggere hverdag
Bengt Eriksson er leder for pensjonistforeningen og eldrerådet i Kristiansund, samt det fylkeskommunale eldrerådet i Møre og Romsdal. Han er også brukerrepresentant i prosjektet, og er klar på at han mener e-låsprosjektet vil bidra til økt trygghet både for innbyggerne og de som skal hjelpe.
- E-låsprosjektet vil bidra til at det blir en enklere hverdag. Både for de som er tjenesteytere, for eksempel hjemmesykepleien, og for innbyggerne. Tjenestemottakeren vil også kunne føle en økt trygghet – i hverdagen og i akuttsituasjoner. Med et elektronisk låssystem vet man at det aldri vil bli stående noen på utsiden som skal yte hjelp, men som ikke kan komme seg raskt inn til den som trenger hjelpen. Jeg har selv opplevd at det har vært nødvendig å bryte opp dører for å komme inn til kamerater av meg. Slike hendelser er opprivende, og kan skape utrygghet over lengre tid.
Eriksson fremhever også den samfunnsmessige verdien av prosjektet.
- Det å kunne slippe å være avhengig av fysiske nøkler vil være en stor forbedring for alle. En samfunnsmessig forbedring, etter min mening. Nå er det slik at vi blir flere eldre, som skal bo lengre hjemme. Boligen vår blir en stadig viktigere del av dette, for at vi skal kunne forenkle det å både yte og motta tjenester i hjemmet. E-låsprosjektet er en liten bit av et stort puslespill som gjør det bedre å være eldre.